Universets blomst

Lørdag 20. Mars.
Etter en natt i edderkoppskogen var vi på veien igjen. Godt opplagt etter en ufrivillig lang morgen takket være det fine regnet som fortsatt var i gang fra dagen før. Dagen starta som de fleste teltdagene, stå opp, vekke Sammol, gå tilbake i teltet å vente på at Sammol skal våkne, vekke han enda en gang, lage frokost og pakke ned. Klokken nærmet seg 12, noe som ikke var så ideelt med tanke på at vi var utenfor en veldig liten bygd som ikke tilsa god gjennomtrekk av biler.

Ved grusveien fant Sammol en blomst av typen gul og fin, som han mente ville bringe oss lykke idag. Han ville gi blomsten til den første jenta som stoppet for oss. Tidligere i huset hvor de frivillige holdt til, hadde Sammol spøkt med jentene at huset er fylt med energi fra universet, og at det var derfor de var der. Så nå ville han se hvordan energien fra universet kunne hjelpe oss på reisen.

Godt plassert ved utkjørselen til motorveien plasserer rett etter rundkjøringa. Ingen skal klare å overse oss nå. Skyene er delvis borte nå, så sola titter fram nå og da. Vi ser for oss mange timer med venting nå, men det er noe ufrivillig har blitt vant med. Bilene ignorerer oss som vanlig, men de klarer ikke å ta motet fra oss. Etter hele 15 minutter så stopper en bil litt forbi oss. Sammol løper bortover for å forhøre seg. Jeg venter mindre optimistisk på den fine turstolen min.
Etter ikke så mange strakser snur Sammol mot meg og utbryter «Paris baby, Paris!».
«hva? Paris?» spør jeg han for få bekreftet at jeg hørte riktig.

Paris, som nå er over 400 kilometer unna hadde jeg ingen forventninger om å nå idag, så dette var rett og slett fantastisk! Kan det være at universet og blomsten hadde noe med dette å gjøre? Jeg lar være i å spekulere for mye i det og konkluderer med at det var flaks rett og slett.